Med meir enn tretten følgarar er det vel tid for å opne ein tråd om eit tema eg har tenkt på lenge. Nemlig kven vi definerer som vårt vi. Eg skal prøve å vere mindre ordrik enn er eg når nokon puttar ein femmer på rantomaten min! 1/ 🧵
Comments
Log in with your Bluesky account to leave a comment
Eg kjem aldri til å gløyme den gongen eg las ei sak om ein suicidal person på eit tak, og om folkemengden under som samla seg for å sjå. Enkelte av dei som stimla saman hadde med seg ungar. Der er mi grense for «ring barnevernet» passert. Kven unner ungen sin å sjå eit sjølvdrap?
Nødetatene gjekk hardt ut i etterkant, og det burde vere nok. Men folk filmar i staden for å hjelpe, flytte seg eller skjerme seg (og ungane) for potensielt traumatiske opplevingar. Tragediar som liveunderhaldning, akkurat som i Colosseum, med dramatiserte avrettingar. Oldsirkuset er tilbake.
Videoar i nettaviser: «Styrter i døden minutter før sitt eget bryllup», «Her tar haien en bit av benet», «Forstår ikke at han gjør en kjempetabbe», «Drept av politiet foran datteren og forloveden». Gjerne påklistra «NB! Sterke inntrykk», som gjev skinn av åtvaring, men like gjerne fungerer som agn.
Ja, eg ser på deg, VG. Kampen om klikk, annonseinntekter og pluss-abonnement gjer oss numne, vi gjev avkall på vår eiga og andres menneskelegheit. Folk som blir skadde, er livredde, dør, mistar ektemaken på bryllupsreisa. Kvifor er dette noko vi treng å sjå med eigne auge? Samfunnsoppdrag, liksom?
Til deg som faktisk klikkar på desse greiene: Slutt!
«Tenk om det var deg eller ein av dei du er glad i» entrar gjerne manesjen ca. her. Ja, for all del, tenk om det var din son som døde på videoen eller din far som stod på det taket og ville hoppe med ein nyfiken folkemengde under.
Det-kunne-ha-vore-deg-argumentet er sisteskansen som liksom garanterer innlevingsevne. Kva skjedde med abstraksjonsevnen? Treng vi å spegle oss i offeret før vi koplar på det humane i oss sjølve og i offeret? Er vi så ute av stand til å ta innover oss ting utan at dei må ein sving innom oss sjølve?
Comments
«Tenk om det var deg eller ein av dei du er glad i» entrar gjerne manesjen ca. her. Ja, for all del, tenk om det var din son som døde på videoen eller din far som stod på det taket og ville hoppe med ein nyfiken folkemengde under.