Dukker liksom opp en ny anledning til å sitere dette – kanskje mitt favorittsitat ever – hver eneste dag nå.
På høy tid å forklare den temmelig relevante konteksten det hører til i, også.👇
På høy tid å forklare den temmelig relevante konteksten det hører til i, også.👇
Comments
Boken handler om en amerikansk dramatiker som står tiltalt for krigsforbrytelser da han jobbet for Nazi-Tyskland. Ironien er at han EGENTLIG var dobbeltagent, men ikke kan bevise det. Han anser seg dermed som uskyldig, må vite.
Derav ovennevnte sitat.
(Forbehold om noen feil i detaljene, lenge siden jeg leste den, og fortalt etter husken, med litt wiki som jukselapp.)