«Be om hjelp», sier man gjerne til folk som sliter litt med psyken. Og klager på at sykefraværet er for høyt. Men i veldig mange tilfeller finnes det ikke hjelp å få. Jeg skriver om et helsevesen som i mange tilfeller ikke ser hjernen som en del av kroppen.
Comments
Og i mellomtiden skor Jesper Melin seg rått på kontraktsrettslig fritak fra kvalitetssikring og lovlighet av legesentrenes betalingssystemer.
Dette er veldig bra skrevet, og beskrevet!
2/
3/
Jeg var ikke «gråtelabil». Jeg var _lei meg_! Og dypt fortvila over å bli behandla sånn. Jeg forstår ordet gråtelabil. Ikke alle ville gjort det. Og det tar oppmerksomhet bort fra følelser og over på ord.
Også fullførte jeg vgs i 2013, så da har jeg det bra i dag. Dessuten kan de jo ikke hjelpe fysisk syke, for begge deler går ikke an!
Dei tilsette gjer så godt dei kan, men tilbodet er veldig underdimensjonert og spake greier.
Heldigvis har den lange ventetida løyst ein del problem?
Bare sånn til info om du vil dele tråder fra X senere.
(Funfact: Tale-til-skrift-generatoren klarte faktisk 'malacruxene' riktig på første forsøk, det hadde jeg ikke forventet.)